Stikk gjerne innom vår blogg også.
Klem fra oss nede i sjøen

Eneste “problemet” jeg hadde, var forholdet mellom My og Emma. Det var noe jeg tenkte myyyye på i begynnelsen.. Emma voktet meg en ukes tid før hun begynte å synes at det var greit at My bodde hos oss. Før den tid, fikk ikke My nærme seg meg.. Da gjorde hun utfall, høyt og tydelig… :O Men etterhvert som My vokste, trengte Emma å si ifra mindre og mindre – og nå er forholdet dem imellom kjempe fint. Emma trenger bare å si ifra, og My slutter med det som var “feil” – og de finner MYE trygghet i hverandre og har blitt veldig avhengige av hverandre. Er søtt å se hundene bli glad for å se hverandre igjen når de har vært borte fra hverandre!

Ellers må jeg jo bare si, lek, lek, lek.. Ikke tenk trening, tenk lek Lek inn alt, og tenk at hun lærer å lære mens dere holder på. Har hørt at mange aussier kan få problemer med leken sin, spesielt hvis de skal leke med fremmede (figuranter) – men det har jeg aldri hatt noe problem med hos My. Jeg bruker faktisk å gi folk hun syns er “rare” en leke for å leke litt med henne, og vips så er hun helt trygg på dem. Hun har også en veldig intens lek… Og hun kunne nok lekt i evigheter. Hun blir aldri lei! Og hun har aldri sagt nei til å leke… Bare èn gang, da hun var liten valp, og vi gikk over en flytebrygge-bro (sånn med sprinkler som går imellom moloer og flytebrygger) .. Da ville hun ikke leke, men hoppet opp og tok leken ifra meg så fort vi var på “fast land” igjen

Har man en god lek og en hund som gjør alt for å leke med deg, så tror jeg man kan klare det aller meste. Det blir bare så enkelt, liksom.. Innkalling går som smurt, for man belønner jo bare med litt lek og hunden kommer spurtende neste gang man roper for å få leke mer.. Ja.. My “glemmer” alt rundt seg nesten når hun leker En fin egenskap!

Gleder meg til flere bilder

Måtte smile for meg selv når jeg leste om “hentingen” av henne på flyplassen, akkurat sånn var det for meg også når jeg hentet My. Jeg måtte liksom se på henne under hele togturen, og kunne nesten ikke skjønne at den lille herlige skapningen var MIN… Min lille My Nå er hun 9mnd, og jeg må enda minne meg selv på at hun er MIN. Det er nesten litt for godt til å være sant, føles det ut som. Man føler seg så heldig og så elsket av disse aussiene. Du kommer nok til å få en slitsom men veeeeldig koselig tid fremover!