Kjempebra at Mynte har så god kontakt da. Lurer på om dette hører med det kullet her. Felix har begynt å være løs på trening også (når vi er noen meter fra alle de andre hundene) og det går superbra.

Hilsen Linda

Jeg har god erfaring med å “motbetinge” – dvs. jeg klikker og belønner med en gang hun ser folk. Nå bjeffer hun nesten aldri på mennesker med mindre hun syns de er veldig “unormale” – og i tillegg så har hun lært å ta kontakt med meg når hun ser noen, og kommer til meg for å få godbiter.

Det blir på en måte to greier i en smekk, hunden lærer å forbinde de skumle menneskene med noe positivt (klikk og belønning) og hunden lærer å ta kontakt med seg når det kommer noen gående. Kjempe praktisk!

Ja May er min ja:D men er deleier med Madeleine (www.aussiemind.com)

Herlige bilder…

Snakkes!

Mynte sender mange klemmer og våte valpeslikk!

Kos på Mynte fra alle oss på Blacktorn og en snutenuss fra mamma Chilli.

Lykke til!! Varme labber fra storesøster Mocca

http://www.blogtown.se/blog.php?date=2008-11-25&id=jorid

Klem fra Linda

Hun kan boffe-bjeffe på ting hun blir usikker på også, men det er sånt som jeg tror forsvinner av seg selv etterhvert som hun vokser seg ut av puberteten. Hun kan synes folk som “plutselig” kommer i mørket er skumle, men jeg trener sånn at jeg klikker og belønner henne når hun ser noe som hun kanskje kan bli usikker på – og effekten er at hun forbinder det som en gang var skummelt med belønning så hun kommer til meg og tar kontakt. I tillegg blir det skumle ikke så skummelt lengre, siden det skjer masse kule ting når de dukker opp!

Linjene My kommer fra er kjent for å ha en del lyd i seg, og det merker jeg, men alikevel syns jeg ikke hun bjeffer så mye. Kan jo hende det blir mer etterhvert, men slik hun er nå er det absolutt til å leve med

“familien” til Mynte var det jo lyd i også, så du får neppe en helt stille mus, men man kan nok gjøre mye ved å ikke forsterke bjeffingen tror jeg.

Du får ein liten utfording av meg så har vandra fra blogg til blogg nå

Reglerna är följande:
• Länka den som utmanat dig och sätt in dessa regler på din blogg.
• Berätta 7 saker om dig själv, både alldagliga och knäppa.
• Utmana 7 st i slutet av inlägget genom att nämna deras namn och länka till dem. Låt dem veta att de blivit utmanade genom att lämna en kommentar i deras blogg.

Lykke til!

Stikk gjerne innom vår blogg også.
Klem fra oss nede i sjøen

Eneste “problemet” jeg hadde, var forholdet mellom My og Emma. Det var noe jeg tenkte myyyye på i begynnelsen.. Emma voktet meg en ukes tid før hun begynte å synes at det var greit at My bodde hos oss. Før den tid, fikk ikke My nærme seg meg.. Da gjorde hun utfall, høyt og tydelig… :O Men etterhvert som My vokste, trengte Emma å si ifra mindre og mindre – og nå er forholdet dem imellom kjempe fint. Emma trenger bare å si ifra, og My slutter med det som var “feil” – og de finner MYE trygghet i hverandre og har blitt veldig avhengige av hverandre. Er søtt å se hundene bli glad for å se hverandre igjen når de har vært borte fra hverandre!

Ellers må jeg jo bare si, lek, lek, lek.. Ikke tenk trening, tenk lek Lek inn alt, og tenk at hun lærer å lære mens dere holder på. Har hørt at mange aussier kan få problemer med leken sin, spesielt hvis de skal leke med fremmede (figuranter) – men det har jeg aldri hatt noe problem med hos My. Jeg bruker faktisk å gi folk hun syns er “rare” en leke for å leke litt med henne, og vips så er hun helt trygg på dem. Hun har også en veldig intens lek… Og hun kunne nok lekt i evigheter. Hun blir aldri lei! Og hun har aldri sagt nei til å leke… Bare èn gang, da hun var liten valp, og vi gikk over en flytebrygge-bro (sånn med sprinkler som går imellom moloer og flytebrygger) .. Da ville hun ikke leke, men hoppet opp og tok leken ifra meg så fort vi var på “fast land” igjen

Har man en god lek og en hund som gjør alt for å leke med deg, så tror jeg man kan klare det aller meste. Det blir bare så enkelt, liksom.. Innkalling går som smurt, for man belønner jo bare med litt lek og hunden kommer spurtende neste gang man roper for å få leke mer.. Ja.. My “glemmer” alt rundt seg nesten når hun leker En fin egenskap!

Gleder meg til flere bilder

Måtte smile for meg selv når jeg leste om “hentingen” av henne på flyplassen, akkurat sånn var det for meg også når jeg hentet My. Jeg måtte liksom se på henne under hele togturen, og kunne nesten ikke skjønne at den lille herlige skapningen var MIN… Min lille My Nå er hun 9mnd, og jeg må enda minne meg selv på at hun er MIN. Det er nesten litt for godt til å være sant, føles det ut som. Man føler seg så heldig og så elsket av disse aussiene. Du kommer nok til å få en slitsom men veeeeldig koselig tid fremover!

hilsen marita og aron

Klem fra oss i sjøen